Kjell Otto Bygstad (1938 - 2008). 

Sto på til det siste

Kjell Otto Bygstad skulle hatt den sedvanlige hagesamlingen med arabisk mat og jordbær for de palestinske lagene fredagen før Norway Cup. Det ble det ikke noe av. 29. juli døde han.

Av Stig H. Christensen/LO-Aktuelt
Publisert  04.08.2008 - 12:17 Oppdatert 05.08.2008 - 07:14
 

Tre uker tidligere hadde LO-Aktuelt et 70-årsintervju med palestinernes fremste venn i Norge, som ble det siste han ga. Da kom han med følgende hjertesukk:

– Fatah-lederne er for ettergivende overfor Vesten, mens Hamas er for ekstreme. Det palestinske folket hadde fortjent noe midt i mellom.

Politisk menneske
Bygstad var redaktør av fagbladet Fabrikkarbeideren fra 1990 til han gikk av med AFP for noen år siden. Gjennom flere tiår jobbet han for å påvirke LOs pro-israelske standpunkt i mer Palestina-vennlig retning. Det lyktes. Han var et politisk menneske hele sitt voksne liv, og var en av de aller første i Norge som tok standpunkt for palestinerne i konflikten med Israel.

Partisekretær
Under seksdagerskrigen i 1967, da Israel blant annet okkuperte Jerusalem, satt Bygstad som partisekretær i SF.

– Den gangen kom de første kritiske røstene mot Israels politikk, og vi i SF var relativt enige om fordømmelsen av krigshandlingene, forteller Bygstad, når vi intervjuer han hjemme i Spydeberg 7. juli. Kona Bjørg, en fast følgesvenn og støttespiller siden de traff hverandre i 1972, stiller med spekemat, laks og eggerøre til lunsj, og en lengre samtale med fokus på politikk, Palestina, fagforeningsliv og LOs fagblad-miljø kan starte.

Palestina-solidaritet
Bygstad deltok i Palestinakomiteen fra dag en, var gjennom splittelsen i Palestina-arbeidet seks år senere, var med på dannelsen av Palestinafronten, senere Palestinagruppene og Fellesutvalget for Palestina. Sistnevnte utvalg var sammensatt av organisasjoner. Etter et besøk i Libanon i 1977, traff han palestineren og fagforeningsmannen Abu George, nå ansatt i LO. Fra da av gikk det slag i slag med faglige delegasjoner til Midt-Østen, jobbing overfor fagbevegelsen og med påfølgende snuoperasjon i LO. Høsten 1980 reiste en delegasjon med flere forbundsledere til Libanon etter invitasjon fra den palestinske Arbeiderunionen (PTUF). Tilrettelegger: Kjell Bygstad.

– Det var påfallende hvordan en mann som lederen av Grafisk, Arild Kalvik, endret standpunkt etter som han fikk se hva som virkelig hendte, sier Kjell Bygstad. Kalvik var gammel konsentrasjonsleirfange og reise nedover med betydelige sympatier for Israel.

Fra Histradrut til PGFTU
I et hefte utgitt av LO i 1997 skrev daværende LO-leder Yngve Hågensen at LO-kongressen gjorde et klokt vedtak i 1981, nemlig å «opprette kontakt med den palestinske Arbeiderunionen (PTUF), samtidig som man beholdt kontakten med Histadrut». Til kongressen i 1989 var den palestinske fagforeningslederen på Vestbredden, Shaher Saed invitert, men Israel la kjepper i hjulene ved å nekte han utreise. Dette påkalte kongressens vrede, og Saed ble møtt med stående applaus da han ankom på kongressens nest siste dag. I mellomtida hadde Histadruts representant forlatt Folkets Hus. Etter denne tid har LO tatt klart standpunkt for palestinerne, og en rekke ganger markert seg mot Israels okkupasjon og trakassering.

Det er ikke tall på de palestinere som har bodd hjemme hos ekteparet Bjørg og Kjell Bygstad i løpet av de siste 40 årene. Hans gode venn Fuad Timraz med familie bodde der i ett år, og nettverket av venner var stort. Kjell Bygstad traff Yasser Arafat mange ganger, og hadde mye godt å si om den avdøde palestinske lederen, selv om han også har kritisert ham offentlig.

– Det skal mye til at en mann som spilte en så stor rolle ikke tråkket litt skeivt en gang imellom.

Selv var Kjell sammen med Arafat både på dag- og natterstid.

– Han spiste ikke opp pengene sjøl, men jeg avviser ikke at det har vært korrupsjon i det palestinske lederskapet, sier Bygstad til LO-Aktuelt.

Aktivist i 50 år
Kjell Bygstad kom til Oslo som student i 1960. Det ble litt studier og mye politikk. Han var innstilt som lederkandidat i Det Norske Studentersamfund i 1964, men Berge Furre ville det annerledes. Han tok med seg Bygstad hjem, trakk fram en flaske Upper Ten og sa klart ifra at Bygstad måtte overta som partisekretær i SF. Sånn ble det. Senere la den unge partisekretæren seg ut med Finn Gustavsen, og etter en kort periode i ml-bevegelsen, med Tron Øgrim.

– Jeg har alltid vært sosialist, men har hatt mer sans for solidaritetsarbeid enn partipolitikk, sier mannen som mener engasjementet til dels er arvelig. Han hadde en radikal bestefar, for øvrig landets første militærnekter. Også moren var radikal. Allerede i 1960 var Kjell aktiv mot EEC. Det var første runde med norsk avvisning etter at seks land undertegnet Romatraktaten i 1957.

– For oss fra Vestlandet var tre ting viktig: kristendom, avholdssak og målsak. Jeg skrev en kronikk i Dagen med tittelen ”Skal vi selje trua vår?”, under synonymet ”lektor Myren”. Jeg kunne jo ikke bruke eget navn, da jeg var ateist allerede den gangen, sier Bygstad med glimt i øyet. Like etter fulgte han opp med: ”Skal vi oppgje vår alkohollovgivning?”. Han traff trolig den vestlandske folkesjela i disse innleggene. Senere fortsatte han sitt engasjement mot EU, og satt fram til sin dødsdag i styret i Nei til EU i Spydeberg.

– Vi har fremdeles møtene her i stua, sier mannen som i løpet av sine siste leveår var igjennom to hjerteoperasjoner, i tillegg til behandling for kreft.

Madserud
I sin første tid i Oslo var Bygstad aktiv i Norsk Aksjon mot Apartheid, og Krisefondet for Sør-Afrika, der Unge høyre også var med. Han hadde til og med kontor i Unge Høyres Landsforbund i en periode. Det går ennå gjetord om den aksjonen Ole Kopreitan og Kjell Bygstad gikk i spissen for da Norge skulle spille landskamp i tennis mot apartheidstaten Sør-Afrika i 1964. Det ble arrangert to demonstrasjoner, en lovlig og en ulovlig. Bygstad sto først lovlydig utenfor arenaen med en liten gruppe som markerte sitt syn på apartheid-staten. Formannen i Norges Tennisforbund, Jan Staubo, som Bygstad på forhånd hadde hatt en flere måneder lang avispolemikk med, kom bort med et bredt glis og fortalte at han aldri hadde opplevd så mange tilskuere på en tenniskamp. Det Staubo ikke visste var at svært mange av tilskuerne hadde med seg tre tennisballer hver.

– Etter ett minutts spill måtte kampen stoppes, da det var minst 50 baller på banen, humrer Bygstad, og legger til at han kjente annenhvert tryne på tribunen. Banen ble ryddet, og spillet kunne starte igjen. Det samme gjentok seg tre ganger, hvorpå publikum stormet banen. Kampen ble avlyst og måtte avvikles på hemmelig sted i Holmenkollen dagen etter. Jan Staubo var rasende.

– Hendelsen fikk betydelige oppslag i utenlandske presse. Det var noe av det morsomste jeg opplevde som ungt politisk menneske, sier vestlendingen til LO-Aktuelt tre uker før han sovnet inn.

Fra anleggsgartner til fagbladredaktør
Selv om Bygstad tok ”diverse universitetseksamener”, ble han anleggsgartner i 25 år før Arthur Svensson i Kjemisk forbund forbarmet seg over ham og ba han søke stillingen som redaktør i fagbladet ”Fabrikkarbeideren” i 1989. Før det hadde han vært bestyrer av Stein og Jords feriehjem i Enebakk i tre år.

– Jeg søkte en rekke jobber på bakgrunn av min universitetsutdannelse, men på slutten av intervjuet kom alltid spørsmålet opp: Vel, Bygstad, har du forandret deg politisk i de siste årene eller står du fortsatt for det samme? Jeg fikk aldri noen jobb på den måten, forteller han. I tiden som redaktør av Fabrikkarbeideren var Kjell Bygstad også medlem av LOFF, Landsorganisasjonens Fagbladforening, der han til tider spilte en framtredende rolle, ikke minst som kortspiller. Under en konferanse på Grønland ble han tatt ut som keeper på et sammensatt nordisk lag som spilte fotball mot grønlenderne.

– Husker du hvor mange mål du slapp inn?

– Jeg tror det var syv, sier han og medgir at han nok hadde gjort seg bedre som tilskuer enn som keeper. Men om Bygstad aldri selv ble noen stor fotballspiller, har han hatt fast tilhold på Ekebergsletta en uke hver sommer de 20 siste årene.

Norway Cup
I år fikk Bækkelaget Sportsklubb og Frode Kyvåg LOs kulturpris for sitt mangfoldige arbeid. Bygstad har hatt et godt samarbeid med Kyvåg om de palestinske lagenes deltakelse i turneringen.

– Det er like spennende hvert år om de palestinske lagene får reise ut eller blir hindret, sier Bygstad. I år var det 19. året han skulle ha de palestinske spillerne og norske venner på arabisk mat og jordbær i hagen i Spydeberg. Noen legger inn årene etter noen radikale ungdomsår, andre står løpet ut. Kjell Bygstad hørte til den sjeldne kategorien av sistnevnte aktivister.

www.frifagbevegelse.no/loaktuelt/article36997...