Evie: En natt i Bil'in  
Okkupasjonssoldatene kommer på nattlig raid:

 Bil'in en liten landsby en halvtime unna Ramallah. Landsbyen er kjent for de ukentlige fredagsdemonstrasjonene mot muren der innbyggerne og internasjonale protesterer mot muren som stjeler over halvparten av det dyrkbare Bil'in-landet. De har en egen "Popular Committee for Bil'in", som står bak demonstrasjoner og nytenking innen motstand.

For noen måneder siden begynte de å gå nattpatruljer for å prøve å hindre arrestasjoner og kidnapping om natten. Hæren kommer nemlig jevnlig inn i landsbyen for å bryte seg inn i hjem og ta med seg barn og voksne de mener har kastet stein mot dem i demonstrasjoner. ISM er med på nattpatruljene for å deeskalere og forsøke å dearrestere.
Vi sitter litt utenfor landsbyen, på en stor, hvit stein midt på natten. Det er fullstendig mørkt, og himmelen er full av klare stjerner. Den eneste lyden er gresshopper, og moskeen som kaller til bønn i løpet av natten. Andre små grupper sitter på hustak rundt omkring. Natten i Bil'in er vakker, og mens vi sitter og ser på stjernene er det absurd at vi sitter og venter på noe så stygt som en invasjon. Det er umulig å forutsi når de kommer, og om de kommer denne natten, men vi vet at hvis vi oppdager dem er sjansen for at vi kan gripe inn større enn om de allerede er inne i et hus. Noen ganger kommer de snikende gjennom skogen, bare synlig ved et blått lommelyktlys, eller de kommer i jeeps.


I natt kom de i fem jeeps. Telefonen til Haitham, vår lokale i gruppen ringer rundt fire, og vi får vite at soldatene allerede er ved moskeen. Vi løper i mørket, og kommer frem til Haithams hus som er omringet av soldater. De leter etter et familiemedlem, og har tvunget seg inn i huset. Noen av soldatene er maskerte, som om de var ute på et krigsoppdrag.


Inne i huset står tre skremte kvinner, og en liten gutt på rundt fire står med vidåpne øyne og holder rundt beina til en av kvinnene. Når vi nærmer oss sikter de på oss med maskingeværene, og sier at vi skal gå. De kaller det en "closed military zone", og truer med arrestasjon om vi ikke forsvinner. (At de truer med arrestasjon mens de sikter på hodet med maskingeværet tar bort noe av frykten for at de faktisk skyter.) Den unge, nervøse soldaten i døra flakker med blikket da vi etterspør papiret for at området er en militærsone, og vi går forbi han og inn i huset. Kvinnene gråter og den lille gutten er så redd at hele den lille kroppen skjelver voldsomt. Det hele er traumatisk og kaotisk, maskerte soldater med maskingeværer er inni og utenfor huset. På et tidspunkt stenger de oss inne i huset, med alle soldatene og Haitham utenfor. Jeg prøver å ta hånden til den lille gutten, men han løper og gjemmer seg under et bord.



En soldat slår Haitham, men de tar ingen med seg fra dette huset. Vi følger etter dem, men forstår snart at de prøver å lure oss bort fra noe annet som skjer. Vi løper tilbake til moskeen og finner en annen gruppe i ferd med å arrestere en igen. Vi får ikke komme bort, og vi er blendet av sterke lys. Vi ser imidlertid at de fører den arresterte bort til bilen, og kjører vekk. Dette gjentar seg enda en gang, og da vi ankommer det siste huset kommer to soldater løpende mot oss og vil jage oss. De er aggressive og lyser oss i ansiktet med lyktene som sitter på geværet, og sikter på hodene våre med få cm avstand. En gang svarer de på spørsmålet om hva de gjør, og hvorfor de er der:"We are looking for terrorists". Det er utrolig rart å høre at de kaller vennene våre i Bil'in for terrorister. Hadde vi vært en gruppe palestinere som kom og forstyrret hæren i slike nattlige bortføringer ville de tatt dem med seg og kalt dem terrorister/trussel for sikkerhet, og i verste fall skutt dem om de fysisk blandet seg inn. Vi er altså også terrorister, men det er vanskeligere å ta oss fordi det blir oppstyr rundt det.


I alt tre ble arrestert og bortført fra Bil'in i natt. Ingen barn denne gangen. Forrige gang tok de
med seg en 13 år gammel gutt, og vi vet ikke hva som skjer neste gang. Folk i Bil'in lever i konstant frykt, og alle har et familiemedlem som har vært eller er i fengsel. Bil'in er traumatisert, og å se reaksjonen til den lille fireåringen fortalte meg mye om den groteske virkeligheten for barna her. De kan aldri sove uten å være redd for at døren brytes opp og huset ransakes for en far, bror eller onkel. Flere ganger i natt hørte vi barneskrik fra nabohusene; redselshyl.

Ingen vet når de arresterte blir løslatt. De kan sitte i fengsel uten rettsak i månedsvis, som ofte er tilfelle. De kan utsettes for utpressing og tortur for å oppgi informasjon om motstanden i Bil'in. Vi kunne dessverre ikke hindre dem i natt, men vi har filmet, tatt bilder og dokumentert.

lørdag 29. august 2009

 

http://www.palestinakomiteen.no/envitner-mainmenu-159/1443-en-natt-i-bilin