De palestinske flyktningleirene i Libanon

De palestinske flyktningene er den største gruppen flyktninger i Libanon og de er ankommet landet til ulike tider. De fleste bor i flyktningleire som generelt er svært overbefolket, har generelt dårlige levevilkår og er til dels sterkt preget av krig og konflikt de siste tiår. Libanesiske myndigheter har generelt motsatt seg mer permanent husbygging og blant annet utbygging av renovasjon i disse leirene fordi det ville ha signalisert at leirene var permanent bosted for flyktningene. Libanesiske myndigheter besørger ikke helsestell, skolegang og sosiale ordninger til leirene. Dette forsøkes imøtekommet av UNRWA, men må anses som mangelfullt. 
 

De palestinske flyktningene har ingen politiske rettigheter i Libanon. De palestinske leirene er kontrollert av ulike palestinske politiske fraksjoner. Det er libanesiske sjekkpunkter ved inngangen til mange av leirene. Leirene ledes av såkalte folkekomiteer som kan sammenliknes med et slags kommunestyre. Komiteens medlemmer er utnevnt av de politiske gruppene i leirene og er ikke valgt. Folkekomiteene står stort sett for sikkerheten i leirene. Generelt er hver leir selvdreven. Fatah har vært dominerende i leirene i sør. De mer Syria-orienterte grupperingene har dominert i leirene i Beirut og i nord. De senere år har det vært en tendens til at Fatah har mistet støtte særlig til fordel for Hamas. Også andre radikale islamistiske grupperinger øker oppslutningen på bekostning av Fatah. Ifølge U.S. Department of State er de palestinske flyktningene utsatt for arrestasjon, forvaring og trakassering av de statlige sikkerhetsstyrkene og rivaliserende palestinske fraksjoner.
 

De fleste av disse flyktningene har ingen mulighet til å oppnå libanesisk statsborgerskap. Palestinske kvinner som gifter seg med libanesiske menn kan få statsborgerskap, som også kan overføres til deres barn.  Det er også begrensninger i form av hvilke jobber palestinere kan ha. Ifølge et memorandum fra 2005 har de adgang til 50 av de 72 yrkene som er forbudt for utlendinger, men dette ble ikke konsekvent praktisert.
 

Personer som ikke er statsborgere av en anerkjent stat kan ikke ha eiendom i Libanon, hvilket spesielt rammer palestinere. De kan heller ikke overføre denne til sine barn. 
 

http://www.landinfo.no/index.gan?id=921&subid=0